27. feb, 2019

Vårfornemmelser

Snøen er borte i Sanddalen, og vi er i gang med sportrening igjen etter vinteren. Denne gangen var vinteren kort, og det setter jeg pris på. Bikkjene synes imidlertid det er veldig ok med snø, og når det er mye snø så får de gå mer løs enn når det er bart. Da holder de seg nemlig i "råka" vi går i, og spinnerr ikke rundt og leter etter vilt hele tiden.😉
Gina har hatt en måned på "husmorferie" hos søster Gira, dette primært for at Ja-tzi skulle få litt tid alene og bli litt mer selvstendig. Det virker som om planen lykkes, men hun er fremdeles under Gina i rang, selv om hun tydelig ikke er like avhengig av mor som hun var.

I helgen som var tok jeg med begge på utstilling, i håp om at Ja-tzi skulle få det siste Certet hun trengte for championat. Dessverre fikk hun ikke CK, men hun fikk bedre kritikk enn sin mor som stakk av med seieren og i tillegg ble nr tre i gruppefinalen. Jaja.. Det kommer vel flere muligheter, selv om jeg har inntrykk av at noen av dommerne er mer opptatt av estetikk enn av eksteriør, for det er nok det manglende øyet til Ja-tzi de trekker ned på.

Når det gjelder sportreningen så har jeg lagt en plan for yngstemann for å få henne litt mer gira på sporslutt. Slik det har vært før så har hun overhode ikke brydd seg om skanken, og sist vi forsøkte å gå prøve, gikk hun forbi slutten uten å engang markere den, til og med når jeg omtrent ledet henne rett inn. Så planen er klar. 
Jeg startet med tørket hjortehjerte, som jeg tenkte å legge oppå skanken i enden og så jobbe gradvis ut fra det. Imidlertid fikk jeg en ide når jeg tok opp blod: Jeg hadde jo 4 deler av et kalveskinn liggende i frysen, og det måtte vel passe fint for en frøken som ikke synes gamle klauver er så himla mye å rope hurra for. Så i sporslutten ble det plassert hjorteskinn toppet med tørket hjortehjerte. Jeg krysset fingrene for at reven ikke stakk av med herlighetene i løpet av natta, skinnet var dog knytt godt fast..

Den unge damen var VELDIG ivrig når hun skjønte hva som var i gjære, og startet sporet med stor vilje. Hun jobbeet utmerket på avhopp, og i vinkler. Markerte sårleie, og forsøkte seg et par turer ut på ferskspor (jeg støkte ut dyr da jeg la sporet i halvmøret kvelden før). Dette med fersksporinteressen fikk hun etter at vi har hatt henne på et par ettersøk i høst, og ikke minst kanskje hadde den ulovlige turen på egenhånd noe å si på gleden over å jage levende dyr.. Jeg vet ikke sikkert.
Uansett - frøkna gikk som en drøm, og kom  mot sporslutt - og gikk rett forbi...! Jeg holdt på å stønne høyt, men plutselig kastet hun seg rundt og begynte å lete etter sporet igjen. Og FOR en glede hun viste over hjorteskinnet! Hun var helt tullete, og vi hadde drakamp og mye moro. Helt til hun begynte å tygge i seg ene kanten som var lang og smal, og skled lett ned i halsen. Jeg prøvde meg med et "Takk!", som ellers ALLTID funker når hun skal slippe det hun har i munnen, men denne gangen var det ikke snakk om: Jeg er blitt selvstendig, denne er MIN. Enden på visen var at jeg måtte bryte opp munnen på henne for å få den ut av halsen (fikk en tann gjennom fingen i forkavelsen, så det ble en blodig affære). Men hun fikk den tilbake, og etterpå øvde vi litt på "takk og slipp", og bytte med godbit, til hun skjønte at det var greit.

Jeg håper jeg har klart å knekke koden og få henne gira på sporslutten. Selve sporet har hun aldri hatt noe problemer med, der går hun vanligvis fint, men som nevnt blitt litt mer interessert i levende dyr...

Til Gina har jeg lagt et langt klauvspor i ettermiddag som hun skal få gå i morgen. Hun har ikke trent siden før jakta, så det blir jo spennende. 🙂👍