18. jan, 2018

Operasjon

Fra siste kontroll som viste at trykket i øyet hadde økt var dagen kommet i går for å fjerne det. 
Vi hadde time hos Veterinærkontoret i Førde kl 13, og kom ned i god tid så vi fikk tid til å lufte og veie og slike viktige ting. 🙂 Ja-tzi fikk bedøvelse i nakken, og da tar det litt lenger tid før det virker. Vi benyttet ventetiden til å klippe klørne, og hun var snart klar for å få inn veneflonen og sovemedisinen. Følelsen når jeg gikk ut fra veterinærkontoret med båndet hennes i hånden var ganske ekkel. Heldigvis var beskjeden jeg fikk når jeg gikk ut døren at jeg kunne komme tilbake kl 15.30 og hente henne. 😘
Gina fikk være med på sosialiseringsrunde mens vi ventet, og vi var på Våpenloftet og tuslet rundt i Førde. Det virket det som hun satte stor pris på, og hun var kjempeglad for å se alle folk. 

Vel tilbake til veterinærkontoret var Ja-tzi fremdeles langt inne i drømmeland. Jeg må tilstå at det var et sjokk å se henne. Der øyet hadde vært var det en diger klump som stod rett ut, og det piplet blod ut mellom stingene. Jeg begynte nesten å gråte da, men klarte å holde meg. Verre var det når kvelden kom og vi var hjemme. Da hadde hun lagt strak ut helt siden operasjonen. Jeg hadde prøvd å ta henne ut, men hun klarte knapt å stå på beina, langt mindre sette seg å tisse. Hun fikk smertestillende tabletter, men på tross av det så lå hun og klynket og pep og hadde det ikke bra. Det hadde ikke jeg heller. 😥
Jeg sov på gulvet ved siden av henne, iallefall sov jeg innimellom. Med hånden min på henne hver gang hun ynket seg ble det en urolig natt. Jeg lå og så på klokka for å ikke sove forbi tidspunktet hun kunne få ny dose smertestillende, jeg kunne ikke gi det for tidlig. Så må hun ha roet seg ned, for neste gang jeg våknet var klokka kvart over sju. Da logret hun til meg og reiste seg opp - ville ut.. 🙂 Veldig godt å se at hun var såpass kvikk. Hun får nå både antibiotika og smertestillende, og vi har til og med vært på tur. Hun fikk ikke gå løs, for hun er definitivt ikke veldig preget av at hun er nyoperert. Ville helst løpe rundt med Gina, som prøvde å invitere henne med gang på gang. 
Jeg tror nok dette kommer til å gå bra. Er optimistisk nå. Når hevelsen går ned og stingene er tatt, kommer dette til å jevne seg pent ut. Dette har Doktor Terje gjort mange ganger før, så dette kan han. Jeg er så utrolig glad for at vi har så dyktige, og ikke minst ærlige vetrerinærer i området. ❤