9. mar, 2020

Kloskade

Forrige fredag når jentene og jeg var på tur oppe i dalen møtte vi på Geir som kom med ATV nedover i snøen. Ettersom jeg av erfaring vet at Gina blir helt tussete når noen kjører bort på den (hun forbinder den med hjort/ettersøk), så bestemte vi oss for å sitte på ned igjen. Vi hoppet opp på lasteplanet bak og begynte å kjøre. Imidlertid var det litt trøbbel med termostaten på ATV'en da, så det ble noen stopp, og jeg tenkte at dette tok for lang tid - "vi går". Og ba jentene om å hoppe forsiktig ut og ned i snøen. Vi har ganske masse snø der oppe i dalen så uansett ville det bli en myk landing. "Forsiktig" er et ord som iallefall Jatzi ikke har i sin ordliste, så hun bykset ut og sprang lykkelig uvitende videre. 😮

Jeg oppdaget fort blod i snøen, og fikk begge to til å stoppe så jeg kunne finne ut hvem og hva som var skadd. Venstre klo på venstre framfot hos Jatzi var revet helt bort, og det blødde masse, til tross for at hun var kald og nedkjølt på beina. Av samme grunn kjente hun nok ikke noe smerte, for hun var lykkelig som løs, og hadde seg en tur opp i en grantette for å forsikre seg om at det hun hadde jaget bort på vei opp i dalen, ikke var kommet tilbake. (De har begge på seg peiler når de skal få gå løs, klok av skade som jeg er)
På vei ned ringte jeg for å konferere med veterinær, bare for å høre om de gjorde noe mer enn å forbinde og smertelindre i slike tilfeller, og det var jo greit å vite at jeg kunne klare det samme som dem nå, så slapp vi å bruke vaktveterinær til dette. Typisk at skader skjer i helgen.
Det var som sagt mye blod, og når vi nærmet oss huset begynte jeg å forberede hodet på alt som måtte gjøres, så jeg skulle slippe å bruke for mye tid før jeg kom igang med bandasjeringen. Selv med "forberedelsene" mine, så det ut som en liten massakre hadde pågått før jeg kom i gang med det.
Tips til alle dere: Ha forbindingsutstyr lett tilgjengelig i et ryddig medisinskap. Jeg røsket ut alt som var der, og fant det mest nødvendige.  Jeg hadde lenge tenkt å rydde i rotet der, men nå er det gjort. 🙂

De første timene blødde det mye, og det gikk gjennom både en og to bandasjer før blødningen var stagnert. Jeg har jo opplevd dette tidligere med flere hunder, men det er første gang det har blødd SÅ mye. Jeg var nesten litt bekymret, men bare nesten. Og det var også naturligvis veldig vondt, så vi hadde ikke lyst å pirke mer på det enn nødvendig.
Jatzi fikk en Onsior, smertestillende som vi har fått av veterinæren og som vi har i beredskap, og det virket som om hun fikk god hjelp av den.

Nå har det gått 10 dager og selv om det ikke er begynt å vokse ut ny klo, er "pulpaen" tørr og fin, og hun går uten potesokk inne. Vi holder naturligvis øye med den og renser og sjekker at det ikke går infeksjon i, men jeg vil tro det går fint. Vi er jo så heldige å ha veterinær som nabo, og hun har også sett på bilder og vi har fått "tommel opp" på hvordan vi har håndtert dette. Jatzi går helt fint på foten nå, og det kan tyde på at det ikke er mer skade enn det vi ser. Så vi krysser fingrene. 👍

Geir og jeg var østpå i helgen på den årlige Skoltefesten hos hans bror, og begge jentene var hos hundepasser i Sogndal, og trivdes fint der. De har også vært flinke til å passe på poten til Jatzi, så vi er veldig fornøyd. Vi skal snart avgårde på tur igjen uten hunder (vanligvis er de jo alltid med oss på tur, men det passer ikke alltid), men fikk en liten utfordring ved at begge to nå har fått løpetid. Heldigvis samkjørte, så det er aldri så gale.
Imidlertid kan ikke Jatzi være hos Audhild og Pluto, da Pluto antakelig vil gå helt "bananas" med en høyløpsk tispe i hus. 🤩
Så da blir begge jentene med oss til Bergen. 
Hundepasser er booket via Rover-appen, og dersom den matchen er like god som de i Sogndal så kan jentene glede seg til Bergenstur. 🙂