1. nov, 2018

Siden sist...

Blir ikke så ofte jeg får tid til å legge inn noe her, men skal prøve å oppsummere litt. 🙂

Siden sist har Geir og Jatzi gått opp til godkjenning for ettersøkshund med best mulig resutltat. Jeg har tatt fersksporprøven med henne (samtidig som han gikk), men vi nullet på blodsporprøven. Tenkte å hanke den inn på Schweisshundklubbens Høstprøve.. Snakk om å selge skinnet før bjørnen er skutt. 😲

Hun startet flott, sporet ca 50 meter, og satt seg ned for å bæsje.. Og med det så rant all konsentrasjon og vilje ut, og jeg klarte ikke å få henne til å starte på sporet igjen. Brøt av etter to forsøk. Jeg har en plan om å få tatt en prøve med henne før vinteren setter inn på alvor, hun har gått kjempefint på trening etter dette (før også forsåvidt), så hun burde klare det. Hun har også vært på ett ettersøk hvor hun jobbet superbra, men der vi avsluttet pga mørket og satte Gina på dagen etter. Mer om det kommer.

Gina gikk også spor under klubbens Høstprøve, og bestod med glans. Vi ble prøvens 2. beste ekvipasje og fikk med oss vandrepokalen hjem for andre gang. Hun er bare SÅ stabil den hunden, og hun er fantastisk flink på alle felt. Vel.. Kanskje ikke akkurat når det gjelder lydighet og slike grener, men til vårt bruk er hun fantastisk. ❤

Førde Brukshundklubb hadde utstilling i midten av oktober, og siden det er min hundeklubb valgte jeg å melde på begge to selv om vi ikke har noe å "hente hjem" lenger. Jatzi må vente til hun er to år før hun kan få flere Cert, og Gina er jo champion, så det var mest for å støtte opp om egen klubb. Så viste det seg at det var flere av valpene til Gina som skulle være med, så da meldte jeg henne på i avlsklassen også. Det ble litt kaostilstander når vi skulle dit, for jeg manglet plutselig en "handler" (er ikke så god til å regne..), men eieren stilte opp selv og vi hanket inn en HedersPremie i avlsklassen. Gina ble Best I Rasen foran sønnen sin Jackpot-Jeger, og vi valgte å stille opp i gruppen selv om jeg strengt tatt ikke hadde tid. Dette fordi jeg så at gruppedommeren (som var den samme som dømte rasen) var opptatt av show- og skjønnhetsdelen av utstilling, og Gina liker jo å vise seg pent i ringen. Gruppe 6, 7 og 10 var slått sammen (!) så det var mange hunder i finalen. Jammen knep ikke Miss Gina 4. plassen i finalen, og igjen stod både dalmantiner og ridgebacken (og enda flere), så det var utrolig artig.
Derfra måtte jeg ile til sykehuset, for jeg har altså fått det som legen omtalte som en omfattende rift på netthinnen, og jeg har redusert syn på venstreøyet mitt. Øyet ble "lasersikret", og jeg har vært inne en gang til etterpå og utført det samme for å forhindre netthinneløsning. Legen har gitt meg beskjed om at det er sansynlig at det vil skje, ettersom riften var så stor. Jeg er jo litt nærsynt, og sammen med det og alder (Blæh!) så er sansynligheten for at jeg får det igjen, også på det andre øyet, stor. Nå har jeg mye skygger, "fluer" og "røyk" i synsfeltet, og det er utrolig frustrerende, slitsomt og kjedelig. Jeg hadde satt meg opp på en uke Jakt-ferie, men den gikk i dass, da jeg rett og slett ser for dårlig til at jeg kan få til noe. Jeg har venstre øyet som dominant øye, og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle merke det så godt om det ble redusert syn der. Sikter jo med høyre, men det er jo først når jeg har oppdaget dyret.. Mørkesynet er også blitt verre (om mulig), så måneskinnsjakta ble iallefall uaktuell. Satser på at forstyrrelsene er borte til neste høst så det blir litt mer jakting da. Jeg har en bukk som går og venter på meg, og satser på at jeg skal få den hvis jeg er litt mer tåmodig i år.

Gina og jeg var utkalt på ettersøk som hund 2 forrige helg. Ekvipasjen som hadde vært ute på natta gav seg etter en km i mørket, da hunden ringet rundt og krysset sporet. De valgte å bryte og sette på en hund som kunne slippes på dyret i dagslys.
Påskutt bukk i måneskinnet like før midnatt. Rikelig med bloddråper et godt stykke, men så var det slutt i en lang periode. Jeg satte Gina på fra start, jeg har dårlig erfaring med å sette på der andre har avsluttet hvis det ikke er blod der. Man vet ikke om den andre er på rett spor.

Gina fulgte samme ruten som første hund. Så flere blod-drypp underveis, og det bar oppover. Der de andre hadde snudd og gått nedover, snudde Gina og gikk videre oppover i motsatt retning. Det var også slutt på blodet der, men uansett litt vanskeligere å se det inne i mørk og tett granskog. Det kan jo ha vært der.
Ble litt usikker på om hun var over på friske dyr, ettersom hun ble temmelig heit i lina, og når han som hadde vært følgeskytter på natta sa at de hadde sirklet tilbake mye lenger nede. Så jeg sa at jeg kunne prøve å gå litt tilbake til der vi hadde vært på blod. Prøvde å få med meg Gina, men hun parkerte alle beina i bakken og sendte meg "blikket". 🤔🤪 Og da gav jeg beskjed på radioen om at vi fortsatte (og at bikkja ble dødelig fornærmet), og at jeg måtte stole på hunden.

Gikk en knapp km til tror jeg, og kom ut i litt mer åpent landskap, og der fant jeg en blodpøl på 20 cm i diameter. Yes! 👍 Digg å få bekreftelse på at vi gikk rett. 

Ettersom hun var relativt vanskelig å ha i lina i det terrenget, og jeg hadde vridd kneet minst 3 ganger på trynet i steinura, fant jeg ut at jeg skulle slippe henne. Hun satte av gårde fra blodet med nesa i bakken, dro ut nesten 600 meter før losen gikk. Hun sirklet tilbake mot meg og enda lenger opp i høyden. Jeg fikk beskjed på radioen om at de så en fjorkolle oppe i fjellsiden der losen var, og jeg tenkte at det var rart, men gikk mot losen. Rakk ikke dit, før hun dro avgårde igjen, fremdeles i full los. Tok en runde, før det var ny stålos. Jeg gikk oppover mot den på nytt (rimelig svett etterhvert), og der kom det en fjorkolle mot meg som spant rundt når hun så meg, 20-30 meter fra meg. 10 sekunder etter kom bukken inni skogen med Gina halvannen meter bak, i full "fistel". Jeg rakk aldri å se mer enn at det var gevirstenger på den før den dro nedover i skogen. Fikk ikke tid til å skyte i det hele tatt. Jeg sprang etter (nedoverbakke 🙂) i håp om å få skutt i en eventuell stålos. Plutselig ble det stille.. Hmm. Jeg ser på peileren at hun tar seg en runde, ca 200 meter tilbake før hun kommer rolig tilbake i sporet. Jeg får koblet henne, og ser plutselig at jeg står i blod i sporet hun kom på. Jeg gav beskje på radioen om at jeg var 100 prosent sikker på at hun hadde fulgt rett dyr, men at den var godt på beina, selv om den var noe tregere enn kolla som kom først.
Jeg forstod ikke hvorfor hun slapp sporet av den der nede, men der og da fant jeg det lurest å få på plass noen flere postskyttere. Så jeg tok noen telefoner, og fikk på plass noen flere som kunne poste. (Og Geir til å overta lina så jeg fikk sette meg på post og hvile kneet.) Det gikk utrolig kjapt å få dem på plass, og vi hadde nå sju poster ute.
Når Geir kom var ikke Gina så interessert i den blodpølen, men begynte å spore i line og det ble en kort jobb på Geir. 🙂 De gikk rett nedover mot myra 50 m fra der eg satt, og tok ut bukken på 3-4 meters hold. Jeg så dem komme over myra, hørte Gina starte å gneldre, og Geir som ropte "Ann!". Så bukken i tre sekunder, men jeg fikk den ikke inn i siktet før den var vekk. Jeg ropte opp skytteren, som satt på naboposten der bukken var på vei, og fem sekunder etter sa det Pang, og bukken ble felt. Fikk beskjed om at bukken lå, og Gina ble sleppt. Hun hang i skinnet på den, sint som en veps, mens den sparket og prøvde å stange henne. Den fikk et fangstskudd, og lidelsen var over for den. Det opprinnelige skuddet satt lavt, i "albue", og har sneiet buken. Framfoten var knekt.
Dritfornøyd med bikkja, og jeg tror jegeren, som også er gammel ettersøksjeger, likte jobben hun utførte også. 😊
Det er første gang jeg slipper henne på ettersøk (Geir har sleppt henne før), og det er digg at hun hadde stålkontroll hele veien. 👌 Det tok oss tilsammen seks timer, men det var ver slitet!
Kvelden etter var det her på huset uflaksen rammet, og vi måtte altså ut på nytt. Da forsøkte vi først med Jatzi, og hun tok sporet fort. Vi fant aldri skuddplassen her, selv om vi har gått over halve bøen, men "alle" hundene har tatt sporet ut fra bøen. Fant blod etter 40-50 meter og sporet sikkert ut fra bøen, gjennom skog og myr. Fant bloddrypp jevnt i starten, som avtok mer og mer. Avsluttet i tett granskog med Jatzi om natten, og satte på Gina på morningen for å kunne slippe henne om nødvendig. Hun sporet også samme vei, var litt ute på annet spor sånn halvvegs der Jatzi hadde gått, og jeg tok henne ned på blodet (var nok dumt av meg), og da gikk hun videre til der vi hadde avsluttet. Fortsatte og vi fant en dråpe blod til, men så var det slutt på blodet. Vi hadde ute poster, og de satt i området der vi fortsatte, men vi passerte dem uten at det kom noe dyr. Slapp Gina og hun dro ut 4-500 meter fremover uten å ta ut dyr, kom tilbake og sirklet bare rundt beina "på tur".. Så det ble ikke noe ut av det. Vi hadde besøk av Luke og Leif, så han fikk prøve seg som tredje ekvipasje. Han tok også ut i samme spor, fulgte der som Gina hadde gått (der jeg dro henne tilbake), og han lot Luke'n gå. Sirklet i området ganske mange ganger uten at det kom noe ut av det. Ingen blod, og ingen andre sportegn. Vi hadde dialog med kommunen og har avsluttet søket. Vi har diskutert mye for å finne ut hva som kan ha skjedd, og konkluderer med at skuddet nok sitter høyt i nakke/rygg, dette etter skuddreaksjonen å dømme. Vi følger med på bøen om den kommer ut igjen, og vil felle den om muligheten kommer.
Det er helt sikkert noen som har meninger om dette og synes vi ikke har gjort en god nok jobb. De er velkommen til å forsøke, for vi vil gjerne ha ned dyret.