21. apr, 2015

Sporprøvehelg med høy champagneføring

En helt fantastisk helg har vi lagt bak oss. Ikke bare viste værgudene seg fra sin beste side, men Gina gjorde også det. 🤪

Vi reiste sørover på fredagen, leverte Snorre hos May-Liss, som hadde gledet seg til å være tante en hel helg, og innkvarterte oss i Kalvatræ for natten.

Lørdag morgen opprant med blå himmel og vi satte nesa mot Eknes hvor sporprøven til Nordhordland JFF skulle ha oppmøte. 35 store og små hunder med fører stilte til start i fineværet.
Ettersom jeg fikk 6 uker på krykker i stedet for 4 dager, måtte Geir være med og føre Gina gjennom sporene denne helgen. Han fikk gått et treningsspor søndagen før, så han ikke skulle være helt uforberedt. Det er noen måneder siden han gikk spor med henne sist, og han har vel bare gjort det 3 ganger hvis jeg husker rett (noe jeg sjelden gjør så ikke ta det for god fisk).
I alle fall: Han fikk beskjed om å stole på Gina, noe han også sa at han gjorde. Blindt. ❤
Vi vet begge hva hunden er god for, men det er klart at ferske spor KAN lage problemer selv for en hund som er trent med mine metoder.. 😉 Beskjeden var tydelig, og kunne ikke misforstås: Ta det rolig gjennom, og ikke ta henne av uten at dommeren gir beskjed om det!
De startet som nr 2 i sin pulje, med katalognummer 5 og dommer Karsten Korneliussen. Jeg satt igjen ved samlingshuset og begynte nesten å bite på mine hardt sparte lange negler (man får lange negler når man ikke gjør en dritt). Den ene etter den andre kom tilbake, med varierende tilbakemeldinger. Noen hadde brutt pga ferskspor, andre hadde blitt hentet tilbake både en og to ganger, andre hadde kommet seg greit gjennom. Felles for alle tilbakemeldingene var at det var mye ferske spor i området.
Etter noe som føltes som en evighet kom Geir gående fra bilen som var parkert langt fra samlingsplassen. Gina er høyløpsk, og fikk derfor ikke komme inn i området før alle hannhundene var gått ut. Jeg ilte til og spurte hvordan det hadde gått bra, og han sa at trodde han, men at han hadde lurt på om hun var på ferskspor, ettersom det luktet sykt mye hjort da de kom opp på en liten ås. Da gikk Gina veldig høyt med nesen, men med samme drag i lina. Han turte ikke å ta henne av (pga mine trusler), og det var lurt, for hun kom seg gjennom sporet flott på ca 20 minutter.🙂

Det ble lenge å vente på resultatene, og det var nok fordi det var veldig mange som hadde gått bra. Vi ble kalt inn i salen, og dommerne begynte å lese opp fra bunnen av. Det var ulidelig spennende, som russisk rullett på en god måte. Da de stod igjen med 9 kritikker fikk vi beskjed at alle de siste 9 hadde fått HP (hederspremie). Vi så på hverandre og gliste: Dette var jo strålende. Da de leste opp nr 4, var vi i skyene, og Geir svettet i hendene. Jeg hadde temmelig høy puls og håpte jeg ikke kom til å besvime.
Og jammen vant de hele prøven. Aldri hadde Karsten Korneliussen sett en hund gå så høyt med nesa og likevel snorrett på sporet. Det var strålende gått, og han var full av lovord om hunden vår. Vi bare gliste hele veien tilbake til Knarvik, og sendte melding til Dag Arne og Svalaug med bilde av vinnerne. Fikk melding tilbake om at de var i Knarvik, og da måtte vi naturligvis stoppe der og hilse på. Gina ble veldig glad for å se dem igjen, det var ikke tvil om at hun husket dem. 🤩

Vi pakket sakene i Kalvatræ, vannet blomstene til mamma og kjørte opp til Steinsvikkroken til Snorre. Der fikk vi middag, sprettet champagne og koste oss med famiien.
Snorre hadde vært på shopping med tanta, og de hadde vært i akvariet og sett på krokodillekamp (det er bare hane- og hundekamper som er ulovlig tror jeg).

Søndagen opprant med like blå himmel, men med litt mer vind, og vi fant veien til Kismulveien på Kalandseid hvor Bergens Jeger- og fiskerforening hadde sin prøve. Der var det bare 15 av 37 påmeldte som var kommet med, men vi traff noen av dem som var med på lørdagen også, deriblandt Leif Helge og Luke’n som vi kjenner godt fra før.
Gina og Geir hadde katalog nr 3 og skulle gå for dommer Terje Wangsholm. Vi parkerte et stykke unna og satt og hørte på «gnellingen» til ikkeheltfornøyd-Gina som ikke fikk komme inn på området før alle hadde gått spor. Etter en stund var det Geir sin tur å dra ut, og jeg satt igjen med de andre som ikke var gått ut. Han kom tilbake etter en god stund, og smilte igjen og sa at det hadde gått greit, men hun hadde vært litt på siden av sporet enkelte steder pga vinden. Vi regnet med det var en 1. premie, men ingen hadde trodd det skulle bli noe bedre enn det, og slett ikke noe gjentakelse fra dagen før, men det var Gina av Fjellstølen som stod igjen som vinner sammen med Geir, som strålte om kapp med sola.
Turen hjem til Sunnfjord gikk som en drøm. 🙂😀