13. okt, 2014

Dagene etterpå...

Tusen takk for alle varme ord og tanker. Det gjør godt å få omtanke, og forståelse for å ha tatt et slikt valg.
Jeg har bestandig sagt at mine dyr skal få leve godt så lenge som overhodet mulig, men at de skal få dø med verdigheten i behold, både fysisk og psykisk. Jeg har bestandig synes det er uetisk å holde dyr i live for vår egen skyld hvis de ikke har det bra. Sorgen og smerten vår vil være like stor uansett når og hvordan de går bort, og det er merkelig nok den tanken som har holdt meg noenlunde oppegående disse ukene fra jeg bestemte meg til det var over.
Slik vi vurderte det, var det bare et tidsspørsmål før noe mer alvorlig ville skjedd og det har vært vanskelig å skjerme henne mot det hun opplevde som farer.
Det er godt å lese alle positive kommentarer om Cleo. Hun var en spesiell og fantastisk hund, og som nevnt i en kommentar her, så kryper kanskje de spesielle litt lenger inn i hjertet enn en mer «A4-hund» gjør. Hun var også høyt elsket av familie og venner, og ikke minst av May-Iren og Eivind som har passet henne ofte.
Cleo har levd et godt liv sammen med oss, og hun var sammen med meg og Geir helt til det siste. Jeg lå på gulvet sammen med henne til hun sovnet inn, og Geir og jeg begravde henne sammen i hjorteskogen. Det var tøft, det er ikke til å stikke under en stol, men jeg er glad jeg var med henne hele veien. Jeg har grått litervis med tårer, og vet at det vil komme flere i ukene fremover, men jeg er glad jeg savner henne for det sier noe om hvor mye hun har betydd for meg.
Jeg kan fremdeles ikke fatte at hun er borte, og aldri mer skal møte meg med sin ubegrensede lykke og hoppende glede når jeg kommer hjem, aldri mer høre hennes godlyder når hun var fornøyd, mindre fornøyd eller drømte mens hun lå opp-ned i sofaen.

Nå har vi fokuset på de gode minnene, og prøver å ta oss godt av Gina slik at hun ikke skal savne «storesøster» så mye. Denne helgen har hun hatt besøk av sin ekte søster, og det har vært godt for oss alle å ha noe annet å fokusere på.
Cleo vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, hun lærte meg så mye, og jeg vet det vil ta tid å komme over tapet av henne.
Bildet er tatt den siste turen jeg og Cleo hadde sammen over støylene, bare hun og jeg. Vi brukte litt tid på den turen.. ❤