15. aug, 2014

Hjem igjen til striskjorte og havrelefse

Vel hjemme og vel så det nå. 🙂
Skal kjapt oppdatere dere på siste del av sverigeturen: Vi hadde altså booket oss inn to netter på Ramsvik camping, og takk for at det var vakkert ute ved havet, for campingen var ikke noe å skryte av. Tett i tett stod hyttene, og fallet fra Espevik's camping var høyt.. Men vi overlevde på reker og champagne som vi handlet i Smögen. For øvrig en vakker plass som vi brukte noen timer i. Solnegangen ved Ramsvik var fantastisk. ❤Ellers var det lite å gjøre på campingen for oss som var der uten unger. Klokka 10 startet "reveljen" på høytaleranlegget som annonserte alle dagens aktiviteter, så det var ikke snakk om å få sove litt lenge i ferien der.

Vi kom oss gjennom to overnattinger, og pakket i bilen fredag 8. august for å sette nesa hjemover. I Brevik, hos Geir sin bror og svigerinne, var vi hjertelig velkommen som vanlig. Og som vanlig skulle jeg opp på noen hunde-greier dagen etter, så det ble ikke noe fest for meg på fredagen. Men det ofrer jeg jo glatt for å være sammen med de firbente. (sist vi var der skulle jeg gå sporprøve..)
Lørdag morgen var jeg altså oppe tidlig, og jammen ville ikke "morgenfuglen" Geir også være med på hundeutstilling i Elverum. 😋 De nordiske Jakt og Fiskedagene der hadde stort oppmøte, og det er også Norges største jakthundutstilling. Jeg fikk forresten et spørsmål om hvorfor det ikke var Ridgebacker på den utstillingen. "De er vel i gruppe 6 de også?" var spørsmålet. Jeg ble litt svar skyldig. De er jo i utgangspunktet jakthunder, men jeg ser jo at de lett kunne "kuppet" utstillingen om de fikk tilgang. he he he. Syns jeg ser 100 dresskledde menn og damer i det selskapet. 😉 
Dommeren Eli Marie Klepp var den samme som omtalte Gina som "skjønnhetsdronningen" på rasespesialen, og gav henne excellent og Ck og plasserte henne som 3. beste tispe der. Så forventningene var store til denne utstillingen og jeg håpet jo på å få stor-certet så jeg kunne slippe å "jage rundt" etter det mer. Imidlertid hadde damen med seg en dommeraspirant, og når jeg med undring så at hun sendte ut en av de andre tispene, som fikk Ck en måned før, med Very Good, begynte jeg å ane at dette med å hente seg et stor-cert ikke gikk helt som planlagt. 🤨 De andre tispene ville ikke helt vise seg for den noe famlende dommeraspiranten, og jeg sendte en klapp på skulderen til meg selv som har trent litt utstilling med Gina. Hun stod fint og ble plukket på ,og løp så godt hun kunne i den lille og særdeles kuperte ringen. Men vi fikk altså en Very Good og jeg må innrømme at jeg tenkte noen stygge tanker om dommeren da jeg gikk ut av ringen med den blå sløyfen i hånden. 🤒 Og så angrer man jo alltid på at man ikke sa noe sånt som at "for en måned siden var hun altså mye penere?" eller noe i den duren. Ikke at det hadde hjulpet, for hun hadde uansett bestemt seg, men jeg skulle ønske at dommerne kunne være litt mer "stabile", om man kan bruke et sånt ord. At kritikken kan variere fra dommer til dommer, det er vi jo vant med, men at samme dommer kan forandre kritikken fra en måned til neste, det er jo litt rart. Verken jeg eller Håkon hadde reist så langt om det ikke var for at hun likte bikkjene våre på spesialen. Jeg kunne spart meg pengene og heller tatt meg en fest på fredagskvelden altså. 🙂 Men nå vet jeg iallefall at enda en dommer jeg ikke skal kaste bort pengene mine på, så det kom jo noe godt ut av det likevel. Dessuten er det ikke verdens undergang. 
Vi møtte igjen kjente og kjære venner og sendte fra oss Gina til ulveland sammen med Marthe og Simen og søster Gira. De skulle ha henne til søndagen ettersom vi skulle på fest på lørdagskvelden i Brevik. Gira og Gina fant tonen igjen like fort som sist de møttes. Jeg er 100% sikker på at de kjenner hverandre igjen fra valpekassen.
Vi tok fatt på (den lange) turen tilbake til Brevik. Den ble litt lenger enn vi hadde planlagt på grunn av dårlige rådgivere, og som om ikke det var nok så kjørte alle noe så inn i gamperæva sakte, så jeg holdt på å gå helt av skaftet. Ikke ofte jeg er hissig og utålmodig i trafikken, men der fikk Geir se en mindre sjarmerende side av meg. 😲
Vi kom oss hel tilbake, og gjorde oss klar til grise-grill-fest med musikk av Club de Norvege.
Det ble en storartet fest og jeg gikk og la meg halv seks om morningen. Ahh.. jeg begynner å bli for gammel til å legge meg så tidlig. 😉

Dagen etter var det bare å sette seg i bilen igjen. (Joda, jeg passet på at jeg var promillefri) Først til Kongsvinger for å møte Marthe og Simen så vi fikk lille Gina med oss hjem, så til Ål for å hente Cleo som hadde vært på Linn-Christin's hundehotell i 10 dager. Begge var hoppende glade for å se oss, og det er jo kjekt. Selv om jeg ikke er det minste i tvil om at de har hatt det godt.

Vel hjemme i 23-tiden på kvelden var det vanvittig godt å komme seg i seng, og det ble noen timer på puten før klokka ringte 6.15 og det var på tide å komme seg på jobb. Det tar halvannen time å kjøre fra Jølster til Florø, derfor det noe ukristelige tidspunktet. Men heller det enn å kjøre en time lenger på kvelden når vi kom frem etter over 11 timer i bilen. 🤨

Så var det bare å kaste seg inn i hverdagen igjen. Det ble litt pendling de første dagene, for jeg hadde litt "gjøren og laden" på Jølster. Bla.a noen treningsspor og litt skyting. For ikke å snakke om kantareller! Mye kantareller i skogen, og det er så godt!
Hjemme i mitt eget hus har både hybelkaniner og gress fått gro fritt, så det er litt av en jobb som venter, iallefall i hagen.
Det er bare å brette opp ermene å gå på med dødsforakt - senere.... 🙂