6. apr, 2013

06.04.13 Helgefred

Det har blitt litt tid siden sist jeg tok meg tid til å skrive her. Det er travle dager, og jeg har knapt nok tid til å treffe venner, ikke engang ringe til dem (nå er jo ikke jeg et utpreget telefonmenneske, men litt kontakt bør jeg jo holde med folk..). Jeg får satse på det blir bedre når våren kommer. Jeg skal sjerpe meg når jeg får hodet over vannet litt her.
Dagene har gått med til hund, unger, jobb, hund, mann, unger, hund, jobb, unger og turer. 🙂 Litt sportrening har det blitt, men ikke så mye som jeg kunne tenkt. Det har snøen satt en stopper for.

Påsken er vel overstått, og det var veldig veldig hyggelig! Vi campet i Holmesund, Snorre, Geir og jeg. Trym-André var på hytten sammen med Kian, Grethe & Co, og May-Liss og flokken hennes var på hytten der og Tove-Lise og John var hjemme i Høyvika.
Fredagen var alle hyttefolkene og fastboende samlet ned i fjæra og grillet og koste oss. Ganske sikker på at vi var 35-40 stykker på det meste. 🙂 Det ble en litt amputert fest for min del siden jeg hadde en valp og en voksen hund i bånd å ta meg av. Jeg kan ikke slippe Cleo løs når det går unger rundt med mat i hendene. Stjelingen fra barnehender fikk de andre hundene ta seg av, mine skal ikke lære seg sånt. 😉 (som om jeg trenger å lære Cleo det da.. *sukk*)

Det beste med å være i Holmesund tror jeg er å stå opp om morningen, ta med seg kaffen ut og nyte stillheten og utsikten over fjorden. Det er bare verdens herligste sted det der! ❤ Det er ikke mye som gir mer ro i sjelen en å være der. Må i såfall være å våkne i teltet på fjellet og bare høre stillheten rundt seg.
Vi ble der ute til søndagen, da kom snøen. Trym-André ble med oss hjem, siden Kian og Allan (en venn av Kian) skulle reise da likevel. Grethe og Verner er igjen og vi skal en tur ut der i dag.

Her hjemme går det fint med hundene. De leker mye sammen og  til tider må jeg inn å stoppe galskapen før noen blir skadet. 🙂
Denne uken har jeg ettersøksvakt, og tirsdag morgen startet med en telefon fra politiet om en påkjørt hjort på Klavelandet. Den lå og sprellet i veien var beskjeden fra politiet, så det var bare å hoppe i klærne å komme seg avgårde for å avlive den fort. Den var død da jeg kom frem, så det var ikke nødvendig å ha med verken rifle eller bikkje, men det visste jeg jo ikke da jeg dro. Heldigvis for hjorten hadde det ikke gått lang tid før den døde, kun et par minutter ifølge den uheldige bilføreren som ikke hadde hatt mulighet til å bremse engang. Kolla ble "avbeinet"  (beina bruker vi jo til å trene spor med hundene) og jeg ringte opp igjen til politiet og ba dem bestille vegvesenet til å hente henne. Den hadde en knekt fot, samt antakelig store indre skader. Håper det blir et ettersøk i helgen, så både jeg og bikkja får litt trening. Det har vært veldig stille på ettersøksfronten i det siste, og jeg undrer meg over om folk rett og slett ikke melder fra når de kjører på hjort, eller om det smeller så hardt at dyret dør og vi ikke blir tilkalt? Så mye dyr som er langs veiene er det iallefall rart at det ikke går flere, men for all del; Det er veldig bra for dyrene! 🙂

Dagen i dag og i går har jeg brukt til å rydde og vaske hus. Det har blitt litt forsømt i det siste (pussige greier.. 🤭), men nå når jeg har vakt og klok av skade holder meg hjemme, kan jeg bruke tiden når Gina sover til å få litt skikk på mit gamle, lille hus.
Jeg vasket på Trym-André sitt rom i dag, ryddet av sengen og tørket støv. Det står nå liksom litt tomt på en måte (det er ikke tomt, bare mer ryddig enn "normalt"), og jeg begynte å tenke på at det nok er sånn det blir om et års tid. Han vil flytte på hybel for å gå på skole, og jeg regner med at han ikke kommer tilbake på et par år da. Det ble liksom litt vemodig å sitte på sengekanten hans der og tenke på tiden som har vært, og hvordan det blir når ungene forlater redet. Bedre ble det ikke da jeg fortsatte inn på mitt eget rom for å vaske der og så på babybildet av ham som jeg har på veggen. Ble liksom litt våt i øyekroken når jeg tenkte på hvor fort årene går, og hvor vanvittig herlig han var da han var liten. Alle morsomme episodene og ordene som har vært opp igjennom årene, med begge to. Og tiden som vi aldri får tilbake.. Sukk.. Jaja, det er heller ikke meningen at de skal forbli små, og godt er det. Egentlig.. 🤔
Det er kroniske bekymringer når man har barn, men heldigvis er det også kroniske gleder og gode stunder som veier mye tyngre i vektskålen enn bekymringene. Jeg er utrolig stolt over og glad i guttene mine! 💋

En liten time-out i vaskingen ble dette, og nå får jeg hive meg rundt å rydde meg ferdig der jeg slapp. Skulle hatt litt hjelp til å bære ned en stor tv som jeg skal kjøre ut på "el-dynga" og så har jeg en sekk med klær som skal til Fretex. Det er godt å få ryddet unna! Storboss er det også snart, så da skal jeg rydde med hard hånd! Må få ryddet gulvplass på kontoret rett og slett, for i mangel på bod er det der alt havner. Stuebordet egner seg dårlig som kontorplass.. 🤨