13. mai, 2018

Kom Mai du skjønne milde!

Endelig kan vi si at det er vår. Vimpelen er kommet i flaggstangen, vi har spist vårens første grillmåltid, gått i shorts en hel lørdag, OG kommet i gang med sportreningen. 👍

Det siste har vi gjort for en tid tilbake, så snart snøen forsvant her i "lavlandet" (250 moh) på Jølster. Jatzi har gått tre spor så langt i vår, og har så langt vært ikke mindre enn suveren! Siste sporet var lagt av ett av medlemmene i ettersøkslaget her, på en treningssamling, og jeg gav beskjed om at det skulle være så likt et prøvespor som mulig. Hun skal nemlig gå godkjenningsprøve 27. mai, så da måtte jeg vite at hun var klar. Det var Geir som gikk med henne, og det blir nok han som går første prøven med henne også, så får jeg heller hive meg på ved en senere anldening. Hun gikk iallefall helt perfekt, lugn og fin og veeeeldig spornøye, og det med helt ferske hjortetråkk i området (kommer mer om det..) Så hun er klar som bare det. Skuddtest fikk hun også, men snudde bare litt på hodet før hun sporet videre. Dette blir gøy. Jeg håper bare hun fortsetter i så fint tempo, og ikke blir som sin mor..

Gina gikk klauvspor i dag, også lagt av en i ettersøkslaget. Rundt 800 m, kort liggetid (bare 2-3 timer), men man må trene ikke bare på kalde spor.. Dette var på andre siden av grusveien for der Jatzi gikk, og hvor jeg går mye tur. De siste turene vi har gått her har jeg støkket ut hjort, og bikkjene har sett dem. Så Gina var klar som ett egg når jeg tok henne ut av bilen og hun så sporselen. At hunder har dårlig hukommelse er bare tull! Hun vet veldig godt hva som bor i skogen der. Hun fant sporstart og begynte å gå. Så sier sporlegger at hun går 5 meter på siden av sporet. Det liker ikke jeg, særlig når det knapt er trekk i den retningen, så jeg tar henne tilbake. Hun går samme vei, og jeg sier at jeg stoler mer på hunden enn på GPS'en. Så da ble det til at hun beviste at hun hadde rett og GPS var feil. Når vi kom lenger opp i skogen, så var det tydelig at der hadde hjorten nettopp vært, sansynligvis støkket ut av de to tidligere nevnte. Så da tok hun bunntenning og glemte helt hva hun skulle gjøre. Etter litt rot med å hente henne tilbake, stoppe og vente, og til slutt snakke hardt til henne for å få henne til å slutte å tulle, tok hun til vett og gikk fint på sporet. Artig dame det der.. 🙂