19. jun, 2017

Sporhelg i Løten

Denne helgen har vil tilbragt på Hedmarken, nærmere bestemt Løten, sammen med en liten del av medlemmene i Norsk Schweisshundklubb. Det har vært særdeles hyggelig! 🙂 Som det var sagt ene kvelden: «Dette er en klubb der alle løfter hverandre frem», og «Jeg har vært med i mange hundeklubber opp gjennom årene, men det er i NSHK jeg har trivdes best». Det er noe med at vi ikke konkurrerer mot hverandre på samme vis som i andre klubber hvor det er om å gjøre å ha den vakreste eller flinkeste hunden. I Schweisshundklubben er det ettersøk og dyrevelferd, empatien for det skadde viltet, som er hovedfokuset. Hvordan kan vi trene hundene våre for å bli bedre. Hvilke erfaringer har vi i forskjellige settinger, og hva vi kan lære av hverandre. Ingen ettersøk er like, og det å sitte å høre på historiene fra de som er mest erfarne på dette er gull verd, og man lærer utrolig mye. I tillegg er det en lett stemning og latteren sitter løst når vi er samlet. Naturligvis er det engasjement og sterke meninger, og vi er ikke alltid enige. Men det blir ikke noe uvennskap av den grunn, i alle fall ikke som jeg opplever. Vi kan godt være uenige og diskutere heftig med høy temperatur, men neste gang man møtes så er alt glemt og det er kjekt å treffes igjen. 🙂

Denne gangen var to av våre valper med på treffet, og de gikk også treningsspor med gode resultat. Veldig kjekt, og ikke minst kjekt å se dem igjen og treffe eierne igjen. Godt å se at våre små barn har fått gode hjem. ❤

Vi traff også nye bayer-folk på treffet, noe som alltid er hyggelig. Vi begynner å få en flott vennekrets med kjekke folk vi har møtt gjennom hundene og den interessen.
Fredagen reiste vi tidlig nedover fordi jeg skulle være med å legge bruksspor til lørdagen. Jeg skulle jo gå med både Gina og Gira på lørdagen. Gina var påmeldt på Retriverklubbens ordinære blodsporprøve på søndagen, så vi måtte gå på lørdag. Når vi kom ned, så var det allerede fordelt sporsko til alle, så jeg ble med ut for å se sporområdet og så dro jeg tilbake til Rosenlund Park, «hotell i særklasse» som vi ble å kalle det.

Det ble grilling og sosialt samvær på fredagen, og så var vi i gang lørdag formiddag. Jeg startet først med Gina. Var veldig spent på ohvordanhun ville gå dette, ettersom sporet er lagt med rådyrklauv, og Gina har aldri vært borti rådyr tidligere. Jeg har en gang krysset slep av rådyr over sporet, det var da vi trente til landskampen med villsvinklauvspor, og den gangen brydde hun seg ikke om det i det hele tatt. Nå var hun veldig nølende i starten, rotet mye på kryss og tvers som om hun letet etter hjorten, men ikke fant noe annet enn det jeg hadde satt henne på. Hun krysset rundt og frem og tilbake. Først etter sirkelen, som hun rotet mye, men markerte sårleiet i, ble hun sikrere, og gikk fint til slutt. Blir litt ukonsentrert etter skuddet, men jeg fikk dempet henne og hun gikk greit i mål, og endte opp med 6-6-8-6 som poengsum, og 164 totalt etter vektingen.
Gira ble hentet ut, og jeg jobbet litt med å få henne i «godt humør» før vi startet. Oppmuntret masse, og hun begynte å rusle avgårde. Det gikk veeeeeldig sakte, og jeg ble nok litt utålmodig. 😙 Særlig når hun stoppet opp og begynte å spise gress. Da måtte jeg «pushe» på henne litt, noe som antakelig stresset henne opp, og hun begynte å gå litt frem og tilbake og spise enda mer gress. Så jeg pustet dypt noen ganger og prøvde å ikke mase så mye. Hun hadde god kontroll på sporet, tok seg en god runde i siste tilbakegangen, stoppet og så på meg når skuddet smalt, og gikk roooolig videre. Kom til slutten etter lang tid, jeg vet ikke hvor lenge. Antakelig nærmere en time. Men vi kom oss gjennom, og det var målet mitt med å melde meg på prøven med henne. Vi skulle altså passe henne den helgen, derfor hadde vi henne. Simen har forsøkt minst to ganger å få henne gjennom brukssporet, men har ikke fått det til, så jeg var SUPERFORNØYD når vi fikk poengsummen 7-7-8-7 og 190 poeng! 🙃 Gira fikk altså sitt cjakthampionat pga dette, og det var noen flere enn meg som var fornøyd med det.

Etter at jeg hadde gått spor, dro Geir og gutta på Ådalsbruk Motormuseum og på butikken. De var nok litt lei av å vente, og jeg var veldig klar for å slenge meg ned i sola og klø på de nye myggstikkene mine. Det var MYE mygg i skogen, og da snakker vi stoooore mygg! 😮 Du hører dem virkelig når de prøve å komme seg inn i øregangene, selv om du har dynket deg med myggmiddel og oser sitron og DEET (eller hva det nå heter).

Det var god stemning på kvelden. En annen bayervenn som hadde vunnet en sporprøve med HP helgen før, fikk litt «tyn» (i all vennskapelighet naturligvis) for å være en HP-sanker. Vi pleier å tøyse litt med blodsport-folk, og deres jakt på HP for å komme til NM i blodspor. Det er naturligvis ikke vondt ment, flere av oss går jo blodsporkonkurranser i perioder med lite ettersøk. Det er en fin måte å holde hundefører vedlike, noe som er viktig. Det må mengdetrening til for å klare å lese hunden hvis den gjør ting i sporet den ikke skal gjøre.  Så det er altså ikke noe å si på det, men vi hadde litt moro på hans bekostning, noe han taklet fint. 🙂
Vi grillet pølser, kjøtt og kylling og drakk naturligvis Bayer til, og litt annet..
For min del ble det ikke så store mengder flytende, jeg skulle jo tidlig opp på sporprøve dagen etter.
Var på plass der før kl 9 og startet først i min gruppe. Gina jobbet kjempefint de første tohundre meterene, akkompagnert av sauebjeller, som jeg registrerte kom nærmere og nærmere. Vi kom opp en liten bakketopp og der stod de. 120 stykker i en og samme flokk. Gina, som er «allergisk» mot sau etter aversjonsdressur, sank tydelig sammen og likte dårlig at de var der. Hun tok seg en god runde i terrenget. Kom tilbake, så mot sauene som hadde trekt litt lenger unna, og tok en runde til. Jeg ringet henne forsiktig tilbake der hun hadde sett sauene første gang, så tok hun sporet igjen. Vi gikk bak sauene resten av sporet. Jeg kan forsikre deg om at det nok har vært en utfordring for Gina, både luktmessig og ikke minst mentalt. Men hun hadde god kontroll på sporet, selv om jeg mange ganger trodde hun var ute på andre ting, og særlig på slutten da vi nærmet oss veien. Da så jeg nemlig ett blått tau som var knytt fast i en busk og pekte nedover i busken. «Der er sporlutt» tenkte jeg, og ble litt fortvilet da Gina vinkler til venstre 20 meter før, og fortsetter bortetter traktorveien. Det var mange tanker som surret i hodet da, men jeg turde ikke ta henne av, for hun virket så sikker i sin sak. «Stol på hunden» er 1. bud. Og jeg er glad jeg gjorde det, for omtrent 50 meter fra hun vinklet var sporslutt, og hun gikk rett på den. 😉 Jeg forstod på dommeren at dette var et sporarbeid han var fornøyd med, så jeg fant ut at det var lurt å komme til premieutdelingen. Jeg dro tilbake til Rosenlund Park til de andre mens jeg ventet. Vi dro tilbake kl 13 og jammen meg vant vi ikke hele prøven! 21 (tror jeg) startende ekvipasjer. Godt fornøyd med superhunden min da!
http://retrieverklubben.no/midt-hedmark/

Gjett om det var en som fikk tyn på Facebook for den HP’en… 😀😀

Tilbake til Rosenlund var det premieutdeling. Merkel, Gira og Ruger fikk heder og ære for nye Jaktchampioner, og vinner at premien som var lys fra Løiten lysstøpere ble Svein Steinsvoll, som fikk 191 poeng. Vi var hjemme litt over kl 21 om kvelden, og det var utrolig godt å sove i sin egen seng.

Nyeste kommentarer

31.08 | 06:47

💔😥 kjempetrist å høre. Nydelig navn og nydelig liten skjønnhet 🐕 🙈❤

31.08 | 04:16

Så utroligt trist Ann Kristin😭 Er enig i din tanke om at mamma ville elsket å ha henne i graven sin💕🌹🥀

30.08 | 21:59

Så triste nyheter! Hun var en utrolig fin og søt valp❤️ Veldig fint å besøke en slik fin kennel. Hun har i det minste fått all den omsorg man kan gi❤️ Klem Natalie

30.08 | 20:56

💙

Del denne siden