16. mai, 2015

Kom mai du skjønne milde

Vi er kommet til 16. mai - dagen før dagen, iallefall for de fleste. Her i huset er det neste lørdag som er dagen før dagen. 🙂
Det går i konfirmasjonsforberedelser til Snorre sin store dag. Det blir veldig spesielt, og jeg gleder meg til å se ham stå konfirmant og til festen vi skal holde for ham.
Nå er vi på "detalj-nivå" om pynting og bordplassering. Dette er jo ikke bare-bare i en familie med nye medlemmer, og to familier som er blitt delt opp i fire på en måte, men heldigvis er det ikke noe problemer med dette. Man hører jo så mangt, og jeg kjenner meg heldig som har det slik som dette.

Litt sportrening har vi også fått tid til mellom slagene, og Gina viser som vanlig gode takter. Vi sliter litt med skuddreaksjonen hennes, da hun helst vil rase ut og finne det som blir skutt, så der trener vi. Nå har vi fått låne startpistol, så det spørst om vi ikke skal ta salutten her på Storebru i morgen tidlig - fra hagen altså. 🙂 I ettermiddag skal vi til igjen på bruksspor, og nå er det betraktelig våtere enn det var for to dager siden, da jeg nok hadde lagt et vanskelig spor i tørr vegetasjon. Men hun fant frem og jobbet godt hele veien, med unntak av starten da en fugl fant det for godt å forstyrre litt. 😲

Forrige helg hadde jeg og Geir en "kjærestehelg" sammen i Ålesund. Anledningen var utstilling hvor Gina hadde en mulighet til å bli utstillingschampion hvis dommeren hadde vært den samme som i Naustdal. Men Tina stakk av med certet, og hun er en meget pen hund å se på, så det er greit å tape mot en sånn.
Helgen var uansett fin, og vi koste oss i "ålebyen" og var på besøk hos slekt på Godøy. En vakker plass!
Men det er jo alltid godt å komme hjem, og særlig når hjorten er kommet i bøttevis. Så nå er det bare å begynne å lade til jakta.
Jeg har allerede hatt meg en tur på skytebana for å sjekke formen, og den er jeg sånn passe fornøyd med, selv om det er en stund siden sist jeg brukte børsa. Det var i februar da jeg måtte stå å skyte i hodet på en fjorkolle vi var på ettersøk etter. Det gikk heldigvis bra, grunnet mange treningsskudd også på stående. 👍

Ettersøksuken min forrige gang var stille, ikke en eneste telefon. I disse tider fødes det nye kalver, og fjorårets barn blir overlatt mer til seg selv og er utsatt når de skal krysse veiene. Det tar seg opp med påkjørsler nå, og jeg håper alle tenker over dette når de setter seg bak rattet. Kjør forsiktig og følg med veikantene også!